Ovenfra og ned

Det finnes mange forskjellige organisasjoner og institusjoner som regulerer norsk arbeidsliv. Her er en kort introduksjon av de viktigste, ovenfra og ned.

Stortingets Arbeids- og Sosialkomité

Stortingetoffice_121202318_lrs Arbeids- og Sosialkomité er en av Stortingets fagkomiteer. Her behandles forskjellige saker av en gruppe som er satt sammen av representanter fra de forskjellige partiene som er representert på Stortinget. Det handler hovedsakelig om spørsmål om lover som skal regulere arbeidsmarkedet, arbeidsmiljøet, ytelser som henger sammen med arbeid, som pensjon og sosiale støtteordninger, samt spesiallovgivning for folk med funksjonshemming. Frem til 2017 er komiteen ledet av Arve Kambe fra partiet Høyre.

Arbeids- og sosialdepartementet

I det norske systemet er regjeringen underordnet Stortinget, men regjeringens institusjoner har ansvaret for å gjennomføre det som Stortinget vedtar. Når det kommer til å følge opp stortingsvedtak som har å gjøre med arbeidslivet, er det Arbeids- og Sosialdepartementet som er ansvarlig for iverksetting og gjennomføring av tiltak, samt oppfølging av reguleringer og lovverk.

Rent praktisk er departementet ansvarlig for tiltak i forbindelse med arbeidsmarkedet, arbeidsmiljø, og departementet forvalter folketrygden og bedriver sosialpolitikk. Folketrygden er det man som enkeltperson har mest å gjøre med. Departementet styrer pensjonskassen og trygdekassen. Departementet styrer også forhandlinger mellom partene i arbeidslivet, og arbeidsgiverorganisasjoner og fagforeninger ikke skulle bli enige. Da stiller departementet en riksmegler og overser tariffavtaleforhandlinger i Tariffnemnda.

LO og NHO

Tidligere pleide store deler av det norske arbeidslivet å bli regulert av avtaler mellom de to store organisasjonene Næringslivets Hovedorganisasjon og Landsorganisasjonen. Disse pleide på egen hånd å forhandle seg frem til hvilke regler som skulle gjelde, og laget så en tariffavtale som skulle gjelde for hele arbeidslivet. I dag finnes det mange mindre organisasjoner, men disse to er fortsatt viktige når det gjelder å skape en standard. Det finnes for eksempel ingen lov om minstelønn i Norge, men tariffavtalen anses som veiledende, selv om man ikke er fagorganisert.